Av og til treffer vi virkelig en nerve i offentligheten med forskningen vår. Jeg har hatt en slik uke. Helt siden påsken 2008 har jeg hatt en intervjuavtale med forskning.no, og den kom på nett nå denne uken. Her argumenterte jeg for at den norske drømmen om den enkle, nøkterne og ”autentiske” hytta er av relativt ny dato og henger mer sammen med teknologi enn med natur. Jeg befinner meg da på en workshop om vannhistorie på Senter for grunnforskning i Oslo (for øvrig en spennende forsamling folk der!). Det tok ikke mange minuttene før media kastet seg over meg. Norgesglasset ringte ganske umiddelbart; Lang Lunsj sendte meg beskjed på Facebook; Hytteliv (som allerede har intervjuet meg) twitrer meg; Verdt å vite sendte en tekstmelding; Sånn er livet sendte en god gammeldags epost. Jeg har etpar ubesvarte anrop som visstnok er fra NRK de også. Hørte også rykter om at noen hadde vært innom kontoret mitt. Når jeg tenker meg om er det svært fascinerende hvor mange ulike kanaler media har kontaktet meg gjennom i denne saken. Det skulle faktisk ikke overraske meg om det ligger brev med intervjuforespørsel i posthyllen min når jeg kommer på jobb i morra, samt en brevdue på verandaen. Uansett; det hele ble ganske hektisk etter hvert. I tillegg la Aftenposten, Adresseavisen og Nationen ut artikler som ”resirkulerte” stoffet fra forskning.no med enda sprekere overskrifter (”Hytteeiere er teknofriker” og ”Alltid ute etter det nyeste til hytta”). Og i går ringte Grosvold-redaksjonen – jeg står på listen over kandidater til ukens sending. Dette er jo først og fremst veldig gøy. Jeg vet at jeg har et knasende spennende forskningsprosjekt, og det føles godt å få dette bekreftet. Men det er heller ikke uproblematisk. For det første er dette en liten bit av et større forskningsprosjekt som jeg ennå ikke er ferdig med. Her kan det oppstå en del utfordringer i møtet mellom journalister og akademikere. Journalistene vil gjerne ha…